En ukjent post på mobilregningen betyr ikke automatisk at abonnementet er hacket. Beløpet kan være et enkeltkjøp, en løpende SMS-tjeneste eller en betaling gjort i en app med mobilregningen som betalingsmåte. Start med å finne ut hvem som har krevd inn beløpet, og om det gjelder en tjeneste som kan stoppes eller sperres.
Fellesfakturerte tjenester er kjøp av varer eller tjenester som kommer på samme regning som mobilabonnementet. Det kan for eksempel være billetter, parkering, donasjoner eller digitale tjenester. Noen bestillinger oppretter et abonnement. Vanlige SMS-meldinger, databruk i utlandet og mobilabonnementets egne tillegg er andre typer poster og må undersøkes hver for seg.
Finn ut hvem som står bak belastningen
Se på dato, beløp, tekst og eventuelt kortnummer på den spesifiserte fakturaen. En linje merket Strex peker på betalingsformidleren, ikke nødvendigvis på butikken eller tjenesten du kjøpte fra. Strex opplyser at både SMS-kjøp og betaling valgt i app eller nettbutikk kan stå på mobilregningen. Logg inn på Strex Min Side for å se transaksjoner, tidspunkt og brukersted. Telenor opplyser også at fakturaen kan vise leverandøren, og lenker til Strex for kontaktinformasjon.
Hvis posten gjelder et kortnummer eller en løpende SMS-tjeneste, finn meldingen som bekreftet bestillingen. Se etter tjenestens navn, pris, hvor ofte beløpet trekkes og hvordan avtalen stoppes. Ikke svar på en mistenkelig lenke for å «verifisere» kjøpet. Bruk heller kontaktinformasjonen på fakturaen eller den offisielle hjelpesiden til operatøren.
Stopp en løpende SMS-tjeneste
En gjentatt belastning kan være en tjeneste som fornyes, selv om første bestilling skjedde for lenge siden. Ekomforskriften sier at løpende fellesfakturerte SMS-tjenester skal kunne stoppes ved å sende «STOPP». Bruk kortnummeret som tjenesten oppgir, og ta vare på meldingen du sender og eventuell bekreftelse. Hvis du ikke finner korrekt stoppmåte, kontakt tjenesteleverandøren eller mobiloperatøren før du sender meldinger til et ukjent nummer.
Å stoppe et abonnement hos tjenesteleverandøren er ikke det samme som å sperre framtidige kjøp på mobilregningen. Kontroller derfor både at tjenesten er avsluttet, og om du også vil begrense nye kjøp. En sperre fjerner heller ikke nødvendigvis beløp som allerede er registrert eller avslutter andre avtaler du har med samme leverandør.
Velg mellom beløpsgrense og full sperre
Ekomforskriften krever at mobiloperatøren uten ekstra kostnad tilbyr sluttbrukeren å begrense fellesfakturerte tjenester. Det skal være mulig å sperre all tilgang, velge et forhåndsdefinert utvalg eller sette en månedlig beløpsgrense for bruk i Norge. Den laveste beløpsgrensen operatøren tilbyr, kan etter forskriften ikke være høyere enn 500 kroner. Sjekk operatørens faktiske valg og hva grensen omfatter før du bestiller.
En beløpsgrense kan passe hvis du fortsatt vil betale for enkelte kjøp med mobilen. Full sperre passer bedre hvis du ikke ønsker denne betalingsmåten. Hos ice er sperre for Strex-innholdstjenester skilt fra SMS-varsel og markedsmeldinger; ice opplyser også at en månedsgrense ikke gjelder tjenester du allerede har kjøpt. Telenor lar deg bestille sperre på Mine Sider, mens beløpsgrense bestilles gjennom kundeservice. Fremgangsmåten og navnene i selvbetjeningen kan endres, så kontroller nummeret som skal sperres og les bekreftelsen før du fullfører.
Betaler du for barnets nummer, sjekk hvilket abonnement og hvilken bruker opplysningene er registrert på. Se også våre råd om mobilabonnement for barn og aldersgrenser. Sperrer kan være et praktisk tillegg til avtalte grenser for mobilbruk, men de erstatter ikke tilsyn med kontoer og apper.
Uenig i kjøpet? Be om opplysninger og klag skriftlig
En ukjent transaksjon er ikke i seg selv bevis på svindel. Be tjenesteleverandøren forklare hva som ble bestilt, når og på hvilken måte. Dersom posten går gjennom Strex, kan du bruke transaksjonsoversikten og klageveiledningen på Strex. Telenor anbefaler at spørsmål om en innholdstjeneste rettes til leverandøren; du kan også kontakte mobiloperatøren eller Strex.
Skriv ned hva du bestrider, datoene og beløpene, og legg ved den aktuelle fakturalinjen. Be om at kjøpsgrunnlaget undersøkes. Ikke send passord, BankID-koder eller fullstendige betalingsopplysninger i en vanlig e-post. Hvis du ikke får en løsning, beskriver Forbrukerrådet hvordan saker om faktura og mobile innholdstjenester kan klages videre til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Be operatøren forklare hvordan du håndterer resten av fakturaen mens klagen behandles; ikke la hele regningen bli stående uavklart.
Vil du unngå at nye kjøp legges på abonnementet, kan du be operatøren aktivere en beløpsgrense eller sperre. Du finner flere råd i vår guide til sikkerhetstjenester på mobil. Hvis du også vurderer om abonnementet passer bruken din, se sjekklisten for å velge mobilabonnement. Vanlige SMS, Strex-betalinger og andre tillegg kan ha ulike sperrer.